Har jeg virkelig ikke noe valg?

Den har blitt kortere siden jeg var barn, vesentlig, - men jeg syntes fortsatt den er for lang, - eller er det egentlig lov å si det høyt? Er det lov på si at jeg syntes det er for mye vinter i Norge. For vinter i Norge betyr én ting, - ut på ski!…enten du vil eller ei.

Jeg vokste opp i en sporty familie.

Foreldrene mine elsket å gå på ski og ville naturlig nok gi det videre til meg og søsknene mine. Hver lørdag og søndag. Vi snakker HVER lørdag og søndag. ” Løp opp bakken og hvil på toppen”.” Enda noen kilometer nærmere Skiforeningens merke, jenta mi”.” Hva blir det i år? bronse, sølv eller kanskje til og med gull!?”  Kvikklunsj og appelsin i sekken. Ja da, det var nok av fristelser for å få et lite barnesinn til å like langrennssporten.

Så mye av barneårene gikk jeg altså langrenn hver helg til stor glede for mine foreldre,- som vel håpet på – og sannsynligvis regnet med at holdt de ut lenge nok ville nok jeg òg like det. Intensjonen var nok god den, men til tross for eller på grunn av, - hva vet jeg, – i mange år rørte jeg i hvert fall ikke langrenn skiene mine.

Så, et nytt kapittel i livet, – egne barn !  Verdier fra egen barndom kom til overflaten og måtte vurderes. Hva slags familie skulle vi være? Hvor mye av min egen barndom, som jeg ser på som er fantastisk barndom, skulle jeg gi videre til mine små?

Og ikke minst, de uskrevne reglene presset på.

” Ski! Selvfølgelig skal barna gå på ski”.” Sånn er det jo bare.”” Alle barn må jo kunne gå på ski.”” Vi bor da i Norge!”

Så da bar det ut i sporet igjen og denne gangen var det jeg som hadde appelsin og sjokolade på lur.” En kvikklunsj stripe per runde vennen min”.” Førstemann frem til det store grantreet”.

Eldstemann uttrykte sin misnøye” Skal vi på ski denne helgen òg? Jeg blir ikke med. Det er ikke noe gøy!”” Joda vennen, etter hvert blir det så morsomt som bare det” sier jeg halvhjertet. Og etter en del diskusjon og noen kompromiss er hele gjenge på vei ut i sporet.

Denne gangen for å gjøre barna mine allsidige og for å gi de frisk luft og sunne norske verdier. Og ikke minst for at familien skal ha kvalitetstid sammen. Og når sant skal sies, jeg elsker å gjøre ting med barna og familien min, men jeg liker jo fortsatt ikke å gå på ski!

Kjæresten min elsker vinter og det å gå på ski.

Han er det mest allsidige menneske jeg kjenner. Åpen for alt og får til det meste. God på skøyter, god på Telemark, god på langrenn, og atter en gang finner jeg meg selv i sporet bak en som prøver å motivere meg og overbevise meg om at skisport det er gøy det! Sånn er det bare. Vi bor jo i Norge! Hm. Har jeg ikke hørt disse ordene før?!

Men ære være han for at han prøver og jeg har faktisk mine øyeblikk hvor jeg tenker,” Ja kanskje det er gøy å gå på ski?”” har jeg tatt feil?”  Men de varer ikke så lenge.

Jeg finner enormt mye glede i å være ute i naturen, å gjøre ting sammen, enten det er med kjæresten min, barna, familie eller venner. Jeg syntes det er deilig å bevege meg. Jeg ser hvor viktig det er at barna mestrer forskjellige ting så de da blir trygge i situasjoner de kan møte her i livet. Jeg ser viktigheten av å være med på hverandres interesser og tilbringe tid på hverandres arena, skape minner sammen. Jeg er jo med på alt sammen.

Men kan jeg for guds skyld få lov til å ikke like å gå på ski?!

Jeg har nå fått nye ski, staver og sko. Jeg har fått foret sko varmere så jeg ikke skal fryse på tærne,

Jeg har fått fin teknisk ski jakke og skibukse med vindtette lår. Jeg har” nyglaida” ski og skitrekk til skiene mine. Jeg har hodelykt i tilfelle sola går ned tidligere enn forventet, - men jeg LIKER FORTSATT IKKE Å GÅ PÅ SKI!!!!

Hvorfor skal det være så forbaskede vanskelig, nesten umulig å få lov til ikke å like å gå på ski her til lands.!?!?

Hvorfor skal jeg få dårlig samvittighet og føle meg som en ultra Urban kaffelatte drikkende slabbedask når jeg sier det?!

Nylig snakket jeg med min far på telefonen om hvordan vinteren på hytta hadde vært og skiturdiskusjonen kom etter hvert opp …

Jeg ber så pent jeg kan, er det mulig i en alder av 48 år å få slippe spørsmålet” Var det deilig i sporet, Henri? Det var litt deilig, ikke sant?” …

Det siste jeg hørte før jeg avsluttet samtalen var …” Om 5 år er du der vet du. Jeg gir deg 5 år. Garantert!” …

Noen som kjenner seg igjen i det at vi alle skal like det samme? At vi alle skal leve likt eller ha de samme preferansene for hva det vil si å være norsk? Del med meg

: ) Henriette

PS - Jeg vil gjerne høre fra deg.

Kommenter under og del gjerne siden om du liker denne.